Eit skigardsdele – fra seterkultur til hytteindustri

Om prosjektet

Prosjektet «Eit skigardsdele – fra seterkultur til hytteindustri» utforsker hvordan fjellområdene våre forvaltes i en tid der endringene skjer raskere enn noen gang. Med økende hyttebygging og kommersialisering av fjellet oppstår nye konflikter, utfordringer – og muligheter. Hvem har rett til å bruke og forme landskapet? Og hvordan kan vi sikre bærekraft, mangfold og samarbeid for framtida?

Gjennom et historisk og samfunnskritisk blikk løfter prosjektet fram viktige spørsmål om natur, kulturarv og forvaltning. Det handler om spenningen mellom gamle og nye verdier: mellom seterdrift og fritidsbruk, mellom næringsinteresser og vern – og hvordan dette påvirker både mennesker og miljø.

Museene ønsker å skape engasjement og ny innsikt i hvordan vi som samfunn møter de store endringene i seter- og utmarksområdene – lokalt, nasjonalt og globalt.

Eit skigardsdele på studietur til Lake District med besøk til Helen og James Rebanks. Foto: Ole Aastad Braaten, Valdresmusea

Bakgrunn

På midten av 1800-tallet fantes det rundt 100 000 aktive setre i Norge. I dag er det under 1 000 igjen. Tradisjonell seterdrift forsvinner, og dermed også matmangfoldet og den bærekraftige utnyttelsen av utmarksressursene som setringa står for. Denne nedgangen speiler ikke bare endringer i landbruket, men også store samfunnsmessige og kulturelle omveltninger. Spesielt de siste 30 årene har utbygging av hytter og fritidsboliger eskalert i raskt tempo. Fjellområder i Valdres, Gudbrandsdalen og Gausdal er eksempler på naturområder som har gjennomgått store endringer. Utviklingen reiser viktige spørsmål. 

Hyttebygging er blitt en milliardindustri og spiller en viktig rolle i lokalsamfunnenes økonomi. Men hvilke verdier skapes, og for hvem? Hvor grensen bør gå mellom bruk og vern er det uenighet om. For noen er det viktig at naturen forblir urørt, for andre er fjellet viktigst som beiteområde og til matproduksjon. Andre igjen bruker områdene til friluftsliv eller reiseliv. Kommunene vektlegger ofte økonomisk gevinst og vekst. Hvem får gjennomslag for sine interesser? Er det de økonomiske gevinstene som er de mest målbare? Hvordan kan vi forvalte kultur- og naturverdiene for framtida på en bærekraftig måte?

Problemstilling

Prosjektet undersøker spenningene mellom bevaring og utbygging, tradisjon og endring, og bruker et historisk, komparativt og samfunnskritisk perspektiv på spørsmålene:
•    Hvordan ble disse områdene forvaltet før?
•    Hvordan skjer forvaltningen i dag?
•    Hva vil være en bærekraftig og hensiktsmessig forvaltningspraksis i framtiden?

Målsetting

Prosjektet har som mål å skape innsikt, engasjement og debatt rundt bruk og vern av fjell- og utmarksområdene i Innlandet. Prosjektet kombinerer forskning, formidling og dialog, og ser både bakover – til tradisjonelle forvaltningsformer – og fremover, mot mulige løsninger og modeller for framtidig bruk. Et tverrfaglig samarbeid gir prosjektet både faglig tyngde og lokal forankring.

Prosjektet legger til rette for møteplasser for å skape åpen debatt for å rette søkelyset mot tematikken. 

Tiltak 

Norsk og svensk seterkultur ble søkt inn på Unescos liste for verdens immaterielle kulturarv, og ble innlemmet 6. desember 2024. 

Konferanser

2022, Valdres: Fjellets verdi
2023, Maihaugen: Ei framtid for setra?
2024, Maihaugen: Naturkrise = kulturkrise m/gjesteforeleser James Rebanks

Formidlingsaktivitet

Flere foredragsrekker har turnert på de deltagende museene i prosjektet. Eksempler er:

• Guri Sørumgård Botheim og Frode Flemsæter med «Hvem bestemmer og regulerer bruken av naturen?»
• Karoline Daugstad med «Budeias rike»

Forskning og kunnskapsutvikling

Eit skigardsdele står også i berøring med forskningsfeltet. I samarbeid med forsker Tom Bratrud ved Universitetet i Oslo har det blitt produsert flere fagartikler. 

Pågående: Konservator Mari S. Stakston ved Lillehammer Museum skriver en artikkel om Lundesetra og seterformidling på Maihaugen for antologien Historic House Museums: Nordic Perspectives. Antologien skal presentere en bredde av perspektiver om historiske bygg i de nordiske landene. Boken skal belyse hvordan de nordiske landene forstår, definerer, bevarer, formidler, forvalter og stiller ut historiske hus. Bokprosjektet er initiert av The Danish Network of House Museums.

Lundesetra på Venabygdsfjellet. Foto: Maihaugen

Artikler og fagstoff er publisert på flere plattformer, les mer på nettsidene til valdresmusea.

Overføringsverdi

Prosjektet tar utgangspunkt i situasjonen i Innlandet, men tematikken er relevant for hele Norge. Erfaringene fra Eit skigardsdele kan derfor ha overføringsverdi til andre regioner der natur- og kulturverdier er under press.